Fra Olympiske leker til Lillehammer Olympiapark


Lillehammer kommune etablerte Lillehammer Olympiske Anlegg (LOA) i 1989 for å oppfylle sine forpliktelser om å finansiere og bygge de olympiske arenaene til OL i 1994. Haavind ble ansatt som LOA sin første adm.dir og Gerhard Heiberg var president for Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC). Deres første oppgave ble i samarbeid med lokale-, nasjonale myndigheter og LOOC å avgjøre steder og budsjetter frem mot lekene. Samtidig ble etterbrukskomiteen (LOV) etter OL etablert for å sikre aktivitet på arenaene etter OL.

I 1989 var det diskusjoner om etableringen av et etterbruksfond anslått av etterbrukskomiteen til 215 millioner. Hvor spesielt Lillehammer Bob- og akebane ville medføre ekstra høye driftskostnader. I 1990 ble det anslått at arenaene ville gå med et årlig underskudd på ca. 15 millioner kroner hvert år. Staten tilbød til å begynne med 55 millioner til fondet, men dette ble oppjustert til 130 millioner kroner i 1991. Fondet ville være utilstrekkelig, noe som førte til en konflikt mellom de fem kommunene. LOV ble gitt ansvaret for driften av arenaer etter OL.

Gjøvik og Hamar valgte ikke å ta en eierandel i LOV, da de ikke ønsket at et Lillehammer-basert selskap skulle styre byens hovedsteder.      

Gullsko fra 1994

Haavind ble erstattet av Bjørn Sund i 1991. Ved slutten av 1991 ønsket LOOC et tettere samarbeid, noe som resulterte i en fusjon mellom LOA og Lillehammer ’94 som tok sistnevnte navn. Den 1. januar 1993 hadde også LOV og LOOC blitt fusjonert til en enkelt enhet. Planlegging av etterbruk og demobilisering startet tidlig i 1993.

LOOC overførte eierskapet til de olympiske arenaene i Lillehammer til kommunen for 1 millioner kroner den 7. september 1993. Innen da hadde regjeringen økt etterbruksfondet til 200 millioner kroner. Ekstra kapital for fondet var sikret gjennom LOOCs finansielle buffere som ikke ble brukt og overskuddet ble overført til fondene. I juni 1994 ble fondet satt til 401,3 millioner kroner, som et resultat av overskuddet etter lekene.

Selskapet endret navn 1. januar 1999 til Lillehammer Olympiapark AS. I 1999 hadde Lillehammer Olympiapark en årlig omsetning på 20 millioner kroner, hvorav en tredjedel kom fra fondet. Kommersielle aktiviteter bidro med halvparten av inntektene, mens den resterende fraksjonen kom fra idrettsaktiviteter. Som et resultat av OL ble det opprettet 260 faste jobber, og disse var i følge en rapport av Høgskolen i Lillehammer direkte avhengige av tilskudd fra etterbruksfondet.

Selskapet hadde i 2010 en omsetning på 56 millioner kroner noe som er en økning på 10 millioner kroner fra 2009, og gir et overskudd på 2 millioner kroner. Selskapet er basert i Håkons Hall og eies helt av Lillehammer kommune. Selskapets hovedinntekter kommer fra arrangementer og turister.

I Lysgårdsbakken driver Lillehammer Olympiapark to hoppbakker til idrettslig aktivitet, mens turistene kan benytte seg av en stolheis og den flotte utsikten fra hopptårnet. Det arrangeres også arrangement i anlegget, med aktiviteter og rekonstruksjon av åpningsseremonien. Kanthaugen som ble brukt til freestyle, kulekjøring og skiballett under OL ‘94, er gjort om til kjelkebakke med heis. Bob- og akebanen er anlegget med mest aktivitet i dag, som har en lang treningssesong for utøvere, men tilbyr også mange turistaktiviteter. Birkebeineren skistadion produserer snø og milevis med langrennsløyper, arenaen har også eget rulleski- og skiskytterområde. Håkons Hall er Norges største flerbrukshall som har flere leietakere og et eget sportssenter som er mye brukt av både lokale og internasjonale utøvere.